fredag 10. april 2015

Personlighet, ledelse og samarbeid!

Typisk meg og typisk deg! 
"Hallo mamma er du her?" kan datteren min
Bilde 1
si mens hun vifter hendene
febrilsk foran nesa mi. "Var du inni hodet ditt igjen nå da," smiler hun når hun endelig får kontakt. Dette er typisk meg og for flere i familien. Vi er en gjeng med introverte tenkere som bruker mye tid inne i våre egne hoder. Men det finnes andre i familien som liker å prate, gjerne mye og gjerne før de har tenkt! Hva er det som gjør at vi er så forskjellige? Hva er typisk meg og hva er typisk deg? En meget uformell personlighetstest basert på utsagn fra familie, venner og kollegeaer gir denne ordskyen om hva som er typisk meg!

Jungs typepsykologi
På BI gjennomførte vi en litt proffere personlighetstest basert på Jungs typepsykolgi. Testen vi tok kalles JTI og er et ikke-evaluerende psykologisk verktøy. Det vil si at det er verktøy som kan hjelpe oss til å si noe om  hvordan mennesker kan være forskjellig typer uten at den sorterer hva som er bra eller mindre bra (Optimas).



Verktøyet tar utgangspunkt i fire personlighetsdimensjoner som handler om måter å forholde seg til verden på. Siden hver dimensjon har to ytterpunkter vil det si at det finnes åtte preferanser. Alle mennesker vil gjøre bruk av alle åtte preferanser fra tid til annen,
Bilde 2
men vil ha en tendens til å foretrekke en dimensjon fremfor en annen. (Ringstad/Ødegård). Preferansene du foretrekker vil gi deg en typebeskrivelse bestående av fire bokstaver. Her finnes det 16 mulige kombinasjoner. Typekoden beskriver preferanser og særtrekk, ikke talent, evner eller ferdigheter. Den sier rett og slett noe om hva som er typisk deg og hva som er typisk meg!



Jeg er type INTJ - og hva så?
Etter en grundig gjennomgang av Jungs typepsykologi fikk vi vite resultatene av hvem vi er. Jeg er INTJ: En introvert som får energi i eget selskap, bestemt, analytisk til tider hensynsløs målrettet, kreativ og strategisk tenker med en plan for det meste! Hva gjør dette med meg som samarbeidspartner og leder?

I min jobb har jeg flere roller; deltager i et lederteam og avdelingsleder for flere team. I alle disse rollene er relasjon viktig. Ved å bli mer bevisst på hvem jeg er og hva som er mine styrker og svakheter vil jeg nok gjøre en bedre jobb. I lederrollen er mine styrker at jeg er målbevisst, helhetstenkende,strukturert, handlekraftig, faglig orientert og nytenkende. For å kompansere for mine svakheter bør jeg jobbe med det å vise at jeg verdsetter andre, det hjelper ikke å tenke det inne i mitt hodet. Videre bør jeg øve på å lytte til andres ideer og synspunkter, ikke bli oppslukt av mine egne. Det kan være at jeg har glemt en detalj eller to i min "fantastiske" plan!

Team
Et team kan defineres som en sosial gruppe med minst tre personer. Innenfor organisasjoner snakker man om arbeidsgrupper:  Et team er en relativt autonom arbeidsgruppe på minst tre personer som i høy grad  arbeider gjensidig avhengig av hverandre over tid, som i stor grad er felles ansvarlige for å innfri gruppens resultatmål, og hvor teammedlemmenes relasjoner er gruppens grunnleggende bestandel. (Hjertø s. 32)
Bilde 3
Lederteamet vårt består av fire personer. Ved å erkjenne mine styrker og svakheter og forstå mer hvordan jeg fungerer, kan det hjelpe meg til å bli en bedre lagspiller. Det er også viktig å lære å kjenne de man jobber tett sammen med. Hva er deres styrker og hvordan ser de på verden?  Det finnes mange måter å gjøre dette på, JTI er et verktøy man kan ta i bruk for å tydeliggjøre hvem teammedlemmene er. Ved å kjenne sine og andres kvaliteter og begrensninger kan man bli mer tolerant mot de som ikke fungerer og tenker som en selv, og se at de har positive egenskaper som en selv mangler.

Innenfor et team vil det altså være mennesker med forskjellige egenskaper og ulik personlighet. Gode team kjennetegnes ved at både ulikheter og likheter utnyttes for å nå målet. Et godt fotballag trenger en god keeper, et solid forsvar, en løpesterk midtbane og sultne angrepsspillere.  Et verktøy som kan være til hjelp for å forstå og få en bevisstgjøring rundt teamets ulike personligheter, styrker og utfordringer er Teamkompasset.
Bilde 4

Teamkompasset bygger videre vider på JTI og angir hvilken rolle  de forskjellige personlighetstypene gjerne tar i et teamsamarbeid. Dette betyr ikke at dette er den eneste arbeidsoppgaven man utfører i et team. Når man jobber individuelt vil man ivareta alle arbeidsprosessene som er en del av kompasset, men i et team vil man prefere visse arbeidsprosesser. Hvilken rolle man har i et team er også avhengig av sammensetningen av teamet. Er det mange med samme preferanse vil man kanskje "velge" en annen rolle.  Teamkompasset sier likevel noe om hvilke roller man er best egnet til å utføre, og kan være en hjelp til å bli mer bevisst på teamets styrker og svakheter. Gjennom et bevisst arbeid med å bygge team kan vi som Nils Arne Eggen sier det så fint: "spille hverandre gode"!


Kilder:
Litteratur:
Forelesningsnotater fra forelesning på BI med Lars Ase Einarsen 24-25.3.2015
Hjertø, Kjell B. 2013: Team, Fagbokforlaget 
Ringstad, Hallvard E. og Thor Ødegård. 2012. Typeforståelse: Jungs typepsykologi - en praktisk innføring. Bergen: Optimas.


Nettsteder /oppslagsverk: 

INTJ Personality (‘The Architect’).” 16Personalities. N.p., n.d. Web. 6 May 2015. 
<http://www.16personalities.com/intj-personality>
Jungiansk Typeindeks.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 6 May 2015. <http://no.wikipedia.org 
/wiki/jungiansk_typeindeks>
“Nils Arne Eggen.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 6 May 2015. <http://no.wikipedia.org/wiki/nils_arne_eggen>
 “Optimas Organisasjonspsykologene - Verktøy - JTI, Den Jungianske Type Index.” Optimas 
organisasjonspsykologene - Verktøy - JTI, Den Jungianske Type Index. N.p., n.d. Web. 6 May 2015. 
<https://www.optimas.no/jti_jung.htm>

Bilder:
Bilde 1: Ordsky laget i wordle
Bilde 2:  Personlighetstyper: “Myers–Briggs Type Indicator.”Wikipedia. Wikimedia Foundation, n.d. Web. 7 May 2015. <http://en.wikipedia
.org/wiki/myers–briggs_type_indicator>http://en.wikipedia.org/wiki/File:MyersBriggsTypes.png (Lesedato: 8.4.2015)
Bilde 3: Team: “Flickr.” Flickr. Yahoo!, n.d. Web. 7 May 2015. <https://www.flickr
.com/photos/lumaxart/2137737248>
Bilde 4: Teamkompasset: Hentet fra forelesning på BI med Lars Asle Einarsen. 24.3.2015

Filmer:
“Jungian Typology In 6 Minutes.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 6 May 2015. 
<https://www.youtube.com/watch?v=5ukafveohxy>

 
  

fredag 13. mars 2015

Kommunikasjon- nødvendig og vanskelig!

Forstå og bli misforstått- kommunikasjonens underlige verden
Bilde 1
Kommunikasjon handler om å dele informasjon.Vi kommuniserer i alle sammenhenger. Noen ganger flyter kommunikasjonen lett, men den kan også være utrolig vanskelig. Misforståelser oppstår hele tiden i vår kommunikasjon og kan være en kilde til mange uønskede situasjoner. Av og til hører vi det vi vil høre, slik Bjørn Eidsvåg synger om i låta "To små planeter""Du sa kjære. Eg hørte slask. Du sa kos. Eg hørte helgevask"

Andre ganger hender det at det vi har tenkt å si får et annet innhold da det blir til uttalte ord. Ole Brumm forklarte det slik:"Det hørtes klokt ut inne i hodet mitt, men så skjedde det noe på veien ut.."


Når mennesker kommuniserer med hverandre spiller den nonverbale delen av kommunikasjonen en viktig rolle. Den samme setningen kan forstås på forskjellige måter avhengig av konteksten den blir uttalt i. Det å forstå og bli forstått henger også sammen med tid, sted, person og følelsen som er involvert hos sender og mottaker. Personlig og helst av han jeg bor sammen med hører jeg ofte denne kommentaren: " Det var ikke det du sa, men måten du sa det på".  Det holder ikke med å si at maten smakte godt, når hele deg forteller at dette ville du ikke unnet din verste fiende. 

Forstå og bli forstått- toveis symmetrisk kommunikasjon
Bilde 2
Toveis symmetrisk kommunikasjon har som mål å oppnå gjensidig forståelse og læring. Ikke nødvendigvis enighet. Denne modellen kalles også for "Gjensidig læring-modellen".  Hovedfilosofien i denne modellen er at vi mennesker kan lære av hverandre. Ingen vet alt om alt. (Brønn 2013). I boken elevsentrert ledelse beskriver Viviane Robinson tre mellommenneskilige verdier som styrer en gjensidig læring modell, eller det hun kaller åpen-for-læring-tilnærming.  Den første verdien kaller Robinson for jakten på gyldig informasjon. Dette innebærer at man aktivt deltar i dialoger hvor man lytter til andres tanker og forklarer egne tanker. 
Som en lærer sa til meg i en medarbeidersamtale. Jeg har mine meninger, men de trenger å luftes og diskuteres. Ny luft kan gi ny mening!

Den andre verdien er respekt. Det handler om å ta andre på alvor, lytte til det de har å si, anerkjenne hva den andre mener er viktig samtidig som man kan si sin mening. Den tredje verdien handler om involvering og engasjement. Ved en åpen dialog der for eksempel en ansatt har mulighet for innflytelse på ledelsen i form av å bli hørt, vil sannsynligheten for å bli lydhør for ledelsens synspunkter bli større. Alle får et eierskap til avgjørelser når man blir møtt på en god måte. Alle disse verdiene er i tråd med "Gjensidig læring-modellen. (Brønn 2013).

Bilde 3

Kommunikasjon i praksis
En god kommunikasjon er selve kjernen i all undervisning eller læring. Rektorer, avdelingsledere, teamledere og  klasseledere er avhengige av god kommunikasjon og god relasjon til de en har rundt seg for at det skal skje endring og læring. Selv om idealet er en "gjensidig læring-modell" er det fort gjort å gripe fatt i "kontrollmodellen"- hvor man er mer opptatt av å argumentere for sine meninger og vinne saken enn å gå inn i en likeverdig dialog for å nå målet.

Et klassisk eksempel på en kommunikasjonsutfordring er når en lærer må snakke med noen elever som ikke hadde oppført seg bra. I en hektisk hverdag er det fort gjort at det blir en enveiskommunikasjon i form av en tordentale om hva som er rett og galt: Jeg hørte at du ikke oppførte deg bra da dere hadde vikar. Det vil jeg ikke høre igjen! Er det forstått? Dette er ingen fruktbar kommunikasjon. Læreren tar på en måte tak i problemet, men det er ikke gitt at dette fører til en endring av adferd. Eleven får ikke komme med sine tanker rundt situasjonen, noe som kan svekke relasjonen mellom lærer og elev. 

Læreren burde i stedet satt seg ned med eleven og forklart situasjonen ved for eksempel  å stille spørsmål: Jeg fikk høre at det var mye bråk i klassen da dere hadde vikar. Vet du noe om dette? En slik innfallsvinkel inviterer til dialog. Eleven har mulighet for å innrømme at han har gjort noe galt og beskrive situasjonen. Læreren kan komme med eventuelle oppfølgingsspørsmål for å få tak i hva eleven tenker om situasjonen. En slik gjensidig læring-modell gjør at man får frem informasjon i saken, det er ikke sikkert partene blir helt enige om saken, men de har fått en større forståelse for situasjonen. En tilnærmingsmåte hvor man behandler hverandre med respekt vil også være med på å opprettholde en god relasjon mellom de involverte.

Som sagt kan kommunikasjon være vanskelig. Det er lite sannsynlig at du vil bli forstått på første forsøk, og misforståelser oppstår hele tiden. For å få til en så god kommunikasjon som mulig er det viktig å være så tydelig og konkret som mulig, og unngå å tro at man vet hva den andre mener. Det holder ikke å tro eller anta hva den andre mener, noe denne filmen viser. Det gjelder å være tydelig og konkret, og være åpen for dialog!







"Assume makes an ass out of u and me"



Kilder:

Litteratur:
Arnulf, Jan Ketil, and Peggy Simcic Brønn. Kommunikasjon For Ledere Og Organisasjoner. Bergen: 
Fagbokforl.,2014.
Robinson, Viviane. Elevsentrert Skoleledelse. Oslo: Cappelen Damm akademisk, 2014.

Lenker:
Coachsenteret: Førstehjelp Til å Uttrykke Deg Tydelig Og Konstruktivt.” Accessed May 3, 2015. 
http://www.coachsenteret.no/artikler/forstehjelp-kommunikasjon-cs.html.
Dist Prof Viviane Marcelle Joan Robinson. Accessed May 3, 2015. https://unidirectory.auckland.ac.nz/profile
/vmj-robinson.
Nonverbal Kommunikasjon – Store Norske Leksikon.” Store Norske Leksikon. Accessed May 3, 2015. 
https://snl.no /nonverbal_kommunikasjon.

Filmer/sanger:
1.2 What Is Communication?YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.youtube.com/watch?v=s7cn9trw43w>
Bjørn Eidsvåg - To Små Planeter.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.youtube.com
/watch?v=b7kiouihoxe>
A Guide to Effective Communcation.YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.youtube.com
/watch?v=jwjaaggi-90>

Bilder:
Bilde 1: Kommunikasjon “Flickr.” Flickr. Yahoo!, n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.flickr.com/photos/torley
/3032368925/>
Bildet 2: Vanskelig Kommunikasjon - Google-Søk.” vanskelig kommunikasjon. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.google.no/search?q=vanskelig+kommunikasjon&biw=1333&bih=658&source=lnms&tbm=isch&sa=x&ei=tr5gvbkxcyh2sghg_icocg&ved=0cayq_auoaq#tbs=itp:clipart,sur:fc&tbm=isch&q=toveis  kommunikasjon&imgrc=oxuqrqhzbt7-mm%3a;6mfec9cgm5hjbm;http%3a%2f%2fpixabay.com%2fstatic%2fuploads%2fphoto%2f2013%2f07%2f13%2f13%2f15%2ftraffic-sign-160661_640.png;http%3a%2f%2fpixabay.com%2fno%2ftrafikkskilt-tegn-toveis-trafikk-160661%2f;640;564>
Bilde 3:Gjensidig Læringsmodell - Google-Søk.” gjensidig l?ringsmodell. N.p., n.d. Web. 3 May 2015.
 <https://www.google.no/search?q=gjensidig+læringsmodell&biw=1600&bih=799&source=lnms&tbm=isch&
sa=x&ei=byngvcdgc4sfsahv9idida&sqi=2&ved=0cacq_auoag#imgrc=7fcokx0wu-2tom%3a;mdlijmitdt_hum;
http%3a%2f%2fi0.wp.com%2fwww.alletiderskommunikasjon.no%2fwp-
content%2fuploads%2f2014%2f05%2fgjensidig-laeringsmodell.jpg;http%3a%2f
%2fwww.alletiderskommunikasjon.no%2f2014%2f05%2fhva-er-god-kommunikasjon%2f;900;243>

 

tirsdag 25. november 2014

Disruptive inovasjoner og skolens fremtid.



Hva er disruptiv innovasjon?
Bilde 1

Denne høsten har jeg og samboeren partert en elg helt selv! Det var riktignok en kalv, men fra å ligge på kjøkkenbenken i seks store deler ligger elgen nå i fryseren i små vakumerte poser med tags som lårtunge, rundsteik og bankekjøtt. I gamle dager var dette noe man lærte fra noen som kunne det, gjerne foreldre eller besteforeldre. Vi hadde ingen av delene for hånden, men vi hadde google og youtube!

 
Bilde 2
Kunnskap har blitt lett tilgjengelig takket være teknologi. I dag har vi lært og tilpasset oss ny teknologi som gjør at det ikke finnes grenser for hva vi kan lære. Denne teknologien blir raskere og raskere endret og tilpasset våre behov. Mange av teknologiene vi i dag bruker med største selvfølgelighet blir gjerne omtalt som disruptive innovasjoner i teknologien. Begrepet disruptive innovasjoner stammer fra proffesor i økonomi og ledelse; Clayton Christensen. Hva er så en disruptiv innovasjon eller  teknologi?  En disruptiv innovasjon blir brukt om teknologier som lager nye markeder og verdikjeder og som over tid erstatter eksisterende teknologier. Et klassisk eksempel er historien om Kodak som gikk konkurs da digitalfoto kom på banen. Et annet eksempel er hvordan Apple med sin iPhone endret oppfatningen av hva man kan forvente av en mobiltelefon. Relatert til dette er vi også midt oppe i et skifte der nettbrett og mobile enheter utfordrer den tradisjonelle PC’en. Her forklarer Clayton Christensen selv begrepet disruptiv innovasjon.



Vil disruptive innovasjoner påvirke skolen? 
Bilde 3

Det er ikke tvil om at disruptive teknologier har påvirket vår hverdag. Vi kommuniserer og lærer som aldri før. Seksåringen er på skype med oldemor på nitti, lærer engelske ord på Ipaden, mor er på facebook hvor hun har personlige læringsnettverk og jammen skriver hun ikke blogg også! Far registrerer treningsresultater via mobilen, deltar på seminar med folk fra andre siden av kloden selv om han sitter hjemme i stua, og ved hjelp av youtube parteres en elg. 



Bilde 4
I boken "Disrupting class" peker Clayton Christensen på hvordan disruptive innovasjoner vil komme til å revulosjonere utdanningen. Skolen har forandret seg og blitt bedre på en rekke områder, blant annet prosjektarbeid og realsjonelle ferdigheter. Likevel klarer ikke skolen å henge med. Vi har barn som kjeder seg på skolen, barn med store adferdsproblemer, samfunnet sliter med stadig økende klasseskiller og ungdom som dropper ut av skolen. Christensens hevder at noe av årsaken til dette er at skolen ikke har tatt innover seg at vi er forskjellige og lærer på mange ulike måter. Sir Ken Robinson underbygger dette i sine taler "How to change education" og "How to escape educations death valley". I den siste filmen sammenligner Robinson skolen med  et øde området i USA hvor det aldri regner og derfor blomstrer det heller ikke på dette stedet. Han hevder at slik skolen er i dag hindrer den læring i stedet for å at den gir de rette vekstvilkår for læring. I sitt "brev" til de som utdanner beskriver denne unge og engasjerte gutten hvordan han mener skolen ikke har tilpasset seg det informasjonssamfunnet vi lever i.



 


Mediapedagog Anne Mette Bjørgen hevder at skolen ikke utnytter barnas digitale kunnskap.Skolen kvier seg for å ta i bruk den kompetansen barn allerede har når det gjelder digitale ferdigheter, i stedet har skolen mer fokus på tekniske ferdigheter. Hvorfor tør vi ikke benytte oss av spill som mindcraft i skolen, la elevene ta i bruk filmsnutter fra youtube i sine presentasjoner eller lage egne filmer for den saks skyld? Motivasjon og mestring er to viktige faktorer når det gjelder læring. Sughata Mitras prosjekt "hole in the wall" viser nettopp dette. Prosjektet gikk ut på at barn var i stand til å lære seg mye helt på egen hånd kun ved hjelp av datamaskiner og hverandre. De ivrigste lærte seg til og med engelsk. Kanskje vi ikke skal være så redde for å ta i bruk teknologi for å øke barnas motivasjon, det kan hende det gir læring!

Av og til kan det virke som om det ikke skjer noe som helst når det gjelder norsk

Bilde 5
skole og bruk av IKT, men det skjer noe, og det kan virke som om det mer og mer vilje til å tørre å prøve andre måter å tilnærme seg læring på. Flere skoler har tatt i bruk nettbrett i undervisningen. Årsaken til dette er ofte et ønske om økt motivasjon blant elevene og muligheter for tilpasset undervisning. Undersøkelser fra England viser blant annet at dette øker elevenes motivasjon og gjør at barn med konsentrasjonsvansker blir mer fokusert. Et interessant aspekt ved undersøkelsen er at de skolene som tar i bruk nettbrett kjennetegnes ved en innovativ ledelse. En skole som har satset og gitt nettbrett som læringsverktøy til alle sine elever, er Jong skole. Skolen forteller at førsteklassingene lærer å lese med nettbrett, og at nettbrettene har bidratt til økt motivasjon og læringslyst. Det mest "hotte" og banebrytende når det gjelder høyere utdanning om dagen er MOOCs. MOOC ble startet med et ønske om å gjøre utdanning tilgjengelig for alle uavhengig av livssituasjon, økonomi eller bosted. Det antas at dette er den disruptive teknologien som vil ha størst dramatisk effekt på høyere utdanning. Man trenger ikke lenger å gå på et universitet for å skaffe seg kunnskap.

Kilder:

Litteratur: 
Christensen, Clayton M., Michael B. Horn, and Curtis W. Johnson. Disrupting Class: How Disruptive Innovation 

Will Change the Way the World Learns. New York: McGraw-Hill, 2008. Print.

Nettsteder:

“- Skolen Utnytter Ikke Barnas Digitale Kunnskap.” forskning.no. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. 
<http://forskning.no /barn-og-ungdom-skole-og-utdanning-informasjonsteknologi/2014/11/skolen-utnytter-
ikke-barnas-digitale>
4. Klassinger Spiller Minecraft På Skolen.4. klassinger spiller Minecraft på skolen. N.p., n.d. Web. 3 May 
2015. <http://iktsenteret.no/aktuelt/4-klassinger-spiller-minecraft-pa-skolen#.vhtpx2cxhme>
Clayton M. Christensen.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://no.wikipedia.org 
/wiki/clayton_m._christensen>
Disruptiv Teknologi.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://no.wikipedia.org/wiki/disruptiv_teknologi>
Ken Robinson (Educationalist).Wikipedia. Wikimedia Foundation, n.d. Web. 3 May 2015. 
<http://en.wikipedia.org/wiki/ken_robinson_(educationalist)>
Kodak Var Verdens Mektigste Fotoselskap Med 145.000 På Lønningslisten. Så Raknet Alt.Aftenposten
N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.aftenposten.no/okonomi/kodak-var-verdens-mektigste-fotoselskap-
med-145000-pa-lonningslisten-sa-raknet-alt-7748387.html>
MOOC.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://no.wikipedia.org/wiki/mooc>
Stage 1 Research.” Tablets For Schools. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.tabletsforschools.org.uk
/key-findings-stage-1/>
Sugata Mitra.” Wikipedia. Wikimedia Foundation, n.d. Web. 3 May 2015. <http://en.wikipedia.org/wiki/sugata_mitra>

Filmer:
Disruptive Innovation Explained.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.youtube.com/watch?v=qdrmazchfuu>
Filmer Om IKT i Læring Og Undervisning.” Senter for IKT i utdanningen. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. 
<http://iktsenteret.no/ressurser/laerer-lese-med-nettbrett#.vhs9gmcxhmg>
How To Change Education - Ken Robinson.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015. 
<https://www.youtube.com/watch?v=beszonyqzxq>
Ken Robinson: How To Escape Education's Death Valley.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015. 
<https://www.youtube.com/watch?v=wx78ikhinsc>
Kids Can Teach Themselves.” Sugata Mitra: N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.ted.com/talks
/sugata_mitra_shows_how_kids_teach_themselves>
An Open Letter To Educators.YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.youtube.com
/watch?v=-p2pggetoa4>



Bilder:

Bilde 1:Elgskilt - Google-Søk.” elgskilt. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.google.no earch?q=elgskilt&
biw=1333&bih=658&source=lnms&tbm=isch&sa=x&ei=yplfvdpvj8yrswgl44h4bq&
ved=0cayq_auoaq#imgrc=aibkesvej0lh_m%3a;2d9cdyohxcnlim;http%3a%2f%2fwww.galskap.net%2fwp-
content%2fuploads%2f2010%2f02%2felgskilt.png;http%3a%2f%2fwww.galskap.net 
%2f%3ftag%3delgskilt;298;260>
Bilde 2:Kodak - Google-Søk.kodak. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.google.no/search?q=kodak&
biw=1333& bih=658&source=lnms&tbm=isch&sa=x&ei=h_pfvd-gdio6ygpe1ihabg&
ved=0cayq_auoaq#imgrc=nmcuamfm1n6kmm%3a;-ihq_dhoshl7bm;http%3a%2f%2fwww.briansolis.com%2fwp-
content%2fuploads%2f2013%2f11%2fkodak_bankrupt.jpg;http%3a%2f
%2fwww.briansolis.com%2f2013%2f11%2fthe-new-kodak-moment-why-storytelling-is-harder-
than-ever%2f;571;500>
Bilde 3:Sosiale Medier - Google-Søk.sosiale medier. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.google.no
/search?q=sosiale+medier&biw=1333&bih=658&source=lnms&tbm=isch&sa=x&ei=3ppfvcalosslsagbxyfy&sqi=2&
ved=0cayq_auoaq#imgrc=_bs4xbxe7ss9qm%3a;ekxo2w16oiikjm;http%3a
%2f%2fwww.kollektivkunnskap.no%2fwp-content%2fuploads%2f2013%2f11%2fvintage-social-media.png;http
%3a%2f%2fwww.kollektivkunnskap.no%2fsosiale-medier-framtidsvisjon%2f;546;434>

Bilde 4: Kjedelig historietime: https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3HCKk2Fto8J6RUORfGbz6GvqWyPjFBFbKC3RKXCaDzl34Rr2Bpb_2077m6YQqIdTI6FMnz1luHryvFE_eSQbYt5CUKBjQ_-Jec8aBaBW9uoTFtkSxrhKzYi93mf-4R_WeDLeBa4_gyxLk/s1600/kjedelig+historiel%C3%A6rer.jpg

Bilde 5: Tent lys: http://nidelvenskole.no/wp-content/uploads/2014/02/Nettbrett-i-skolen-900x450.jpg lesedato 25.11)