tirsdag 25. november 2014

Disruptive inovasjoner og skolens fremtid.



Hva er disruptiv innovasjon?
Bilde 1

Denne høsten har jeg og samboeren partert en elg helt selv! Det var riktignok en kalv, men fra å ligge på kjøkkenbenken i seks store deler ligger elgen nå i fryseren i små vakumerte poser med tags som lårtunge, rundsteik og bankekjøtt. I gamle dager var dette noe man lærte fra noen som kunne det, gjerne foreldre eller besteforeldre. Vi hadde ingen av delene for hånden, men vi hadde google og youtube!

 
Bilde 2
Kunnskap har blitt lett tilgjengelig takket være teknologi. I dag har vi lært og tilpasset oss ny teknologi som gjør at det ikke finnes grenser for hva vi kan lære. Denne teknologien blir raskere og raskere endret og tilpasset våre behov. Mange av teknologiene vi i dag bruker med største selvfølgelighet blir gjerne omtalt som disruptive innovasjoner i teknologien. Begrepet disruptive innovasjoner stammer fra proffesor i økonomi og ledelse; Clayton Christensen. Hva er så en disruptiv innovasjon eller  teknologi?  En disruptiv innovasjon blir brukt om teknologier som lager nye markeder og verdikjeder og som over tid erstatter eksisterende teknologier. Et klassisk eksempel er historien om Kodak som gikk konkurs da digitalfoto kom på banen. Et annet eksempel er hvordan Apple med sin iPhone endret oppfatningen av hva man kan forvente av en mobiltelefon. Relatert til dette er vi også midt oppe i et skifte der nettbrett og mobile enheter utfordrer den tradisjonelle PC’en. Her forklarer Clayton Christensen selv begrepet disruptiv innovasjon.



Vil disruptive innovasjoner påvirke skolen? 
Bilde 3

Det er ikke tvil om at disruptive teknologier har påvirket vår hverdag. Vi kommuniserer og lærer som aldri før. Seksåringen er på skype med oldemor på nitti, lærer engelske ord på Ipaden, mor er på facebook hvor hun har personlige læringsnettverk og jammen skriver hun ikke blogg også! Far registrerer treningsresultater via mobilen, deltar på seminar med folk fra andre siden av kloden selv om han sitter hjemme i stua, og ved hjelp av youtube parteres en elg. 



Bilde 4
I boken "Disrupting class" peker Clayton Christensen på hvordan disruptive innovasjoner vil komme til å revulosjonere utdanningen. Skolen har forandret seg og blitt bedre på en rekke områder, blant annet prosjektarbeid og realsjonelle ferdigheter. Likevel klarer ikke skolen å henge med. Vi har barn som kjeder seg på skolen, barn med store adferdsproblemer, samfunnet sliter med stadig økende klasseskiller og ungdom som dropper ut av skolen. Christensens hevder at noe av årsaken til dette er at skolen ikke har tatt innover seg at vi er forskjellige og lærer på mange ulike måter. Sir Ken Robinson underbygger dette i sine taler "How to change education" og "How to escape educations death valley". I den siste filmen sammenligner Robinson skolen med  et øde området i USA hvor det aldri regner og derfor blomstrer det heller ikke på dette stedet. Han hevder at slik skolen er i dag hindrer den læring i stedet for å at den gir de rette vekstvilkår for læring. I sitt "brev" til de som utdanner beskriver denne unge og engasjerte gutten hvordan han mener skolen ikke har tilpasset seg det informasjonssamfunnet vi lever i.



 


Mediapedagog Anne Mette Bjørgen hevder at skolen ikke utnytter barnas digitale kunnskap.Skolen kvier seg for å ta i bruk den kompetansen barn allerede har når det gjelder digitale ferdigheter, i stedet har skolen mer fokus på tekniske ferdigheter. Hvorfor tør vi ikke benytte oss av spill som mindcraft i skolen, la elevene ta i bruk filmsnutter fra youtube i sine presentasjoner eller lage egne filmer for den saks skyld? Motivasjon og mestring er to viktige faktorer når det gjelder læring. Sughata Mitras prosjekt "hole in the wall" viser nettopp dette. Prosjektet gikk ut på at barn var i stand til å lære seg mye helt på egen hånd kun ved hjelp av datamaskiner og hverandre. De ivrigste lærte seg til og med engelsk. Kanskje vi ikke skal være så redde for å ta i bruk teknologi for å øke barnas motivasjon, det kan hende det gir læring!

Av og til kan det virke som om det ikke skjer noe som helst når det gjelder norsk

Bilde 5
skole og bruk av IKT, men det skjer noe, og det kan virke som om det mer og mer vilje til å tørre å prøve andre måter å tilnærme seg læring på. Flere skoler har tatt i bruk nettbrett i undervisningen. Årsaken til dette er ofte et ønske om økt motivasjon blant elevene og muligheter for tilpasset undervisning. Undersøkelser fra England viser blant annet at dette øker elevenes motivasjon og gjør at barn med konsentrasjonsvansker blir mer fokusert. Et interessant aspekt ved undersøkelsen er at de skolene som tar i bruk nettbrett kjennetegnes ved en innovativ ledelse. En skole som har satset og gitt nettbrett som læringsverktøy til alle sine elever, er Jong skole. Skolen forteller at førsteklassingene lærer å lese med nettbrett, og at nettbrettene har bidratt til økt motivasjon og læringslyst. Det mest "hotte" og banebrytende når det gjelder høyere utdanning om dagen er MOOCs. MOOC ble startet med et ønske om å gjøre utdanning tilgjengelig for alle uavhengig av livssituasjon, økonomi eller bosted. Det antas at dette er den disruptive teknologien som vil ha størst dramatisk effekt på høyere utdanning. Man trenger ikke lenger å gå på et universitet for å skaffe seg kunnskap.

Kilder:

Litteratur: 
Christensen, Clayton M., Michael B. Horn, and Curtis W. Johnson. Disrupting Class: How Disruptive Innovation 

Will Change the Way the World Learns. New York: McGraw-Hill, 2008. Print.

Nettsteder:

“- Skolen Utnytter Ikke Barnas Digitale Kunnskap.” forskning.no. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. 
<http://forskning.no /barn-og-ungdom-skole-og-utdanning-informasjonsteknologi/2014/11/skolen-utnytter-
ikke-barnas-digitale>
4. Klassinger Spiller Minecraft På Skolen.4. klassinger spiller Minecraft på skolen. N.p., n.d. Web. 3 May 
2015. <http://iktsenteret.no/aktuelt/4-klassinger-spiller-minecraft-pa-skolen#.vhtpx2cxhme>
Clayton M. Christensen.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://no.wikipedia.org 
/wiki/clayton_m._christensen>
Disruptiv Teknologi.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://no.wikipedia.org/wiki/disruptiv_teknologi>
Ken Robinson (Educationalist).Wikipedia. Wikimedia Foundation, n.d. Web. 3 May 2015. 
<http://en.wikipedia.org/wiki/ken_robinson_(educationalist)>
Kodak Var Verdens Mektigste Fotoselskap Med 145.000 På Lønningslisten. Så Raknet Alt.Aftenposten
N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.aftenposten.no/okonomi/kodak-var-verdens-mektigste-fotoselskap-
med-145000-pa-lonningslisten-sa-raknet-alt-7748387.html>
MOOC.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://no.wikipedia.org/wiki/mooc>
Stage 1 Research.” Tablets For Schools. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.tabletsforschools.org.uk
/key-findings-stage-1/>
Sugata Mitra.” Wikipedia. Wikimedia Foundation, n.d. Web. 3 May 2015. <http://en.wikipedia.org/wiki/sugata_mitra>

Filmer:
Disruptive Innovation Explained.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.youtube.com/watch?v=qdrmazchfuu>
Filmer Om IKT i Læring Og Undervisning.” Senter for IKT i utdanningen. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. 
<http://iktsenteret.no/ressurser/laerer-lese-med-nettbrett#.vhs9gmcxhmg>
How To Change Education - Ken Robinson.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015. 
<https://www.youtube.com/watch?v=beszonyqzxq>
Ken Robinson: How To Escape Education's Death Valley.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015. 
<https://www.youtube.com/watch?v=wx78ikhinsc>
Kids Can Teach Themselves.” Sugata Mitra: N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.ted.com/talks
/sugata_mitra_shows_how_kids_teach_themselves>
An Open Letter To Educators.YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.youtube.com
/watch?v=-p2pggetoa4>



Bilder:

Bilde 1:Elgskilt - Google-Søk.” elgskilt. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.google.no earch?q=elgskilt&
biw=1333&bih=658&source=lnms&tbm=isch&sa=x&ei=yplfvdpvj8yrswgl44h4bq&
ved=0cayq_auoaq#imgrc=aibkesvej0lh_m%3a;2d9cdyohxcnlim;http%3a%2f%2fwww.galskap.net%2fwp-
content%2fuploads%2f2010%2f02%2felgskilt.png;http%3a%2f%2fwww.galskap.net 
%2f%3ftag%3delgskilt;298;260>
Bilde 2:Kodak - Google-Søk.kodak. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.google.no/search?q=kodak&
biw=1333& bih=658&source=lnms&tbm=isch&sa=x&ei=h_pfvd-gdio6ygpe1ihabg&
ved=0cayq_auoaq#imgrc=nmcuamfm1n6kmm%3a;-ihq_dhoshl7bm;http%3a%2f%2fwww.briansolis.com%2fwp-
content%2fuploads%2f2013%2f11%2fkodak_bankrupt.jpg;http%3a%2f
%2fwww.briansolis.com%2f2013%2f11%2fthe-new-kodak-moment-why-storytelling-is-harder-
than-ever%2f;571;500>
Bilde 3:Sosiale Medier - Google-Søk.sosiale medier. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.google.no
/search?q=sosiale+medier&biw=1333&bih=658&source=lnms&tbm=isch&sa=x&ei=3ppfvcalosslsagbxyfy&sqi=2&
ved=0cayq_auoaq#imgrc=_bs4xbxe7ss9qm%3a;ekxo2w16oiikjm;http%3a
%2f%2fwww.kollektivkunnskap.no%2fwp-content%2fuploads%2f2013%2f11%2fvintage-social-media.png;http
%3a%2f%2fwww.kollektivkunnskap.no%2fsosiale-medier-framtidsvisjon%2f;546;434>

Bilde 4: Kjedelig historietime: https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3HCKk2Fto8J6RUORfGbz6GvqWyPjFBFbKC3RKXCaDzl34Rr2Bpb_2077m6YQqIdTI6FMnz1luHryvFE_eSQbYt5CUKBjQ_-Jec8aBaBW9uoTFtkSxrhKzYi93mf-4R_WeDLeBa4_gyxLk/s1600/kjedelig+historiel%C3%A6rer.jpg

Bilde 5: Tent lys: http://nidelvenskole.no/wp-content/uploads/2014/02/Nettbrett-i-skolen-900x450.jpg lesedato 25.11)




torsdag 30. oktober 2014

The future is not what it used to be!



Fra vanskelig til lett
I høst var jeg nettbrettkonferansen som iktsenteret holdt hvor jeg var så heldig å få høre Abdul Chochans foredrag “the future is not what it used to be”. 


Han traff mitt lærerhjerte ganske godt hvor han skisserte hvordan han som lærer hadde kjempet for å få tilgang til PC-tralla og hvordan han som skoleleder hadde deltatt i utallige diskusjoner om hvilken læringsplattform man skulle velge. Dette er gjenkjennelig for de fleste som er involvert i norsk skole, vi bruker mye tid og krefter på hvordan vi skal jobbe med digital didaktikk i skolen. Hvem skal ha tilgang på datarommet? Hvordan lage en god IKT-plan med det utstyret vi har osv.

Bilde1
Abdul Chochan tok oss med på en spennende historie om skoleutvikling og teknolgi.Chocan mente at skal vi lykkes må vi ta i bruk verktøyene som blir brukt i samfunnet, ikke konstruere verktøy til bruk i skolen.Teknologi har gått fra å være vanskelig til lett. En treåring kan navigere seg frem til Youtube, men fortsatt sliter den norske skolen med å integrere IKT i undervisningen som et læringsverktøy. Hvorfor er det slik?

Beklager teknisk feil!
Bilde 2
I oppstarten av dette skoleåret var hadde vi store tekniske
problemer på vår skole. Læringsplattformen vår Itslearning lå nede. Flere nyansatte fikk ikke engang logget seg på arbeidsverktøyet sitt, nettet var meget ustabilt og det meste føltes galt. Det er klart at dette gjør noe med motivasjonen for å bruke digitale verktøy i undervisningen! På vår skole sliter vi også med gammelt utstyr som går ut på dato, samtidig er det lite å hente i pengesekken. Vi kunne selvfølgelig satset mer på "bring your own device", men det er lite hensiktsmessig ved en skole som allerede sliter med det trådløse nettet, og som ligger i en kommune hvor det frarådes å handle inn nettbrett da dette kan gå utover den trådløse kapasiteten. Når det er sagt er nok ikke dette den vanskligste hindringen å komme over for å ta i bruk digitale verktøy i undervisningen, men det skaper mye frustrasjon og lite motivasjon.

Alt var bedre før, eller var det?
Jeg undres ofte over venner og bekjente som for eksempel mener at det er en uting at
skoler benytter nettbrett. Det hevdes med høy røst at dette trenger de ikke lære i skolen, de lærer det tidsnok likevel. Dette sies mens man fikler i lommen etter telefonen for å sjekke om det har kommet en snap, en interessant artikkel på facebook eller til og med for å google hva ordet didaktikk betyr. Desverre får disse holdningene god støtte i media. For litt siden var det en artikkel i VG med denne overskriften: Optikere slår alarm om at bruk av nettbrett i skoler og barnehager skal gi flere barn synsproblemer. Artikler om boken "Digital demens" skrevet av hjerneforsker Manfred Spitzer florerer også i media om dagen. 

Hvorfor er det slik at vi lever i en verden hvor vi bader i informasjon, hvor kommunikasjon ved hjelp av teknologi og internett er blitt dagligdags, men likevel mener mange at skolen skal være som før?

Læreren- En didaktisk designer!

Don Tapscott påpeker i boka «Grown up digital» at formidlingspedaggogikken ikke lenger fungerer for våre barn som er født digitale.  Han sier videre at systemet "one-size-fits-all" var tilpasset industrisamfunnet hvor man gjorde det man ble bedt om. Slik er det ikke lenger. 

"Kids who have grown up digital expect to talk back, to have a conversation. They want a choice in their education, in terms of what they learn, when they learn it, where and how......The teacher are no longer the fountain of knowledge; the internet is." 
(Tapscott s.126)

Dette utfordrer lærerrollen. Vi må gjøre noe med hvordan vi tenker læring og vi går i riktig retning. Elevens læring er mer og mer i fokus, og vi vet mer og mer om hva som har betydning for elevenes læring. Blant annet har professor John Hatties metaforskning pekt
Tenk nytt! Bilde 3
på hva som har effekt på elevens læring.
Selv om lærerrollen har forandret seg fra å ha fokus på å formidle til faktisk å lære elevene er det fortsatt mange skjelett i skapet.Vi får stadig flere elever med individuelle opplæringsplaner, både når det gjelder lærevansker, arbeidsprosess og sosial kompetanse.I den videregående skolen sliter de med såkalte "dropouts". Vi må tørre å tenke nytt. Vi trenger ikke å gjøre som vi alltid har gjort, vi trenger ikke å ha teknolgi inn i skolen bare fordi det er teknologi. Altfor ofte brukes IKT i skolen i samme form som før. Oppgaven "skriv fem faktasetninger om Elverum" er fortsatt den samme med ordlyden: Skriv fem faktasetninger om Elverum i Word og lever på Itslearning. Det blir å sette strøm på blyanten!

På nettbrettkonferansen fikk jeg også et innblikk i hvordan en skole i Odder kommune i Danmark hadde innført iPad til alle elever i skolen. Det vesentlige i satsningen var ikke nettbrettene i seg selv, men hvordan skolene måtte tenke pedagogikk. Fokuset ble læreren som didaktisk designer og eleven som produsent og formidler.

Når en blind leder en blind faller begge i grøften. (Matteus 15,12)    
Hvordan skal vi så klare å snu skolen til å bli  et sted hvor læreren er designer og eleven produsent og formidler? Eller sagt med Tapscotts ord "places to learn, not to teach"? For å lykkes med endring trengs ledelse. Kristin Skogen Lund utalte i et intervju at god ledelse handler om å håndtere endringer. Dette innebærer at ledelsen må vite hvor man skal, tørre å velge og veilede sine ansatte mot målet. Avdelingslederen ved Odder skole beskrev seg selv som en lærer for lærerne, det er en god start. Ledelsen må involvere seg i endringsarbeid for å lykkes, de må være tett på det som skjer.

Fortell meg og jeg glemmer, lær meg og jeg husker, involver meg og jeg lærer!
                                                        B.Franklin
            
The future is not what it used to be!

Det interessante med Chohans foredrag og forøvrig andre foredrag ved nettbrettkonferansen er at at det i bunn og grunn ikke handler om IKT i seg selv, men pedagogikk.Dette må skolen ta til seg, vi kan ikke forsette å gjøre det samme om og om igjen når det ikke virker. En god illustrasjon på dette er Sir Ken Robinson sin fremstilling av skolens utvikling i forhold til samfunnets utvikling. 

                                     The future is not what it used to be!




Kilder:
Litteratur:  
Hattie, John. Synlig læring. 2014
Tapscott, Don. Grown up Digital: How the Net Generation Is Changing Your World. New York: McGraw-Hill, 2009.


Nettsider:
“Bring Your Own Device.” Wikipedia. Wikimedia Foundation. Accessed May 3, 2015. http://en.wikipedia.org
/wiki/bring_your_own_device.
 “- God Ledelse Handler Om å Håndtere Endringer.” - Magma. Accessed May 3, 2015. http://www.magma.no
/god-ledelse-handlerom-a-handtere-endringer. 
 “John Hattie.” - Wikipedia. Accessed May 3, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/john_hattie
“- Kan Bli En Stor Utfordring for Synet.” VG. Accessed May 3, 2015. http://www.vg.no/nyheter/innenriks
/vgdigitaleliv/kan-bli-en-stor-utfordring-for-synet/a/23300669/.
“Kristin Skogen Lund.” - Wikipedia. Accessed May 3, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/kristin_skogen_lund.
“Manfred Spitzer.” - Wikipedia. Accessed May 3, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/manfred_spitzer.

 

 Filmer:
"Abdul Chohan: The Future Is Not What It Used to Be." YouTube. YouTube. Web. 28 Apr. 2015. <https://www.youtube.com/watch?v=-6BNuaAbr4c>. 
Eleven Som Producent Og LæReren Som Didaktisk Designer.” YouTube. YouTube. Accessed May 3, 2015. 
https://www.youtube.com/watch?v=ukln4chxypy&list=plz90f8uolrff4lkwffq6e_wwptdd-gygi&index=9.
Nettbrettkonferansen 2014.” YouTube. YouTube. Accessed May 3, 2015. https://www.youtube.com/playlist?list=plz90f8uolrff4lkwffq6e_wwptdd-gygi.

"RSA Animate - Changing Education Paradigms.YouTube. YouTube. Accessed May 3, 2015. 
https://www.youtube.com/watch?v=zdzfcdgpl4u.

 

 Bilder:
Bilde 1:Ordsky: laget på nettstedet http://www.wordle.net/ 
Bildet 2:Teknisk Feil - Google-Søk.” Teknisk Feil. Accessed May 3, 2015. https://www.google.no/search?q=teknisk+feil&biw=1333&bih=658&source=lnms&tbm=isch&sa=x&ei=2e5fvd6mnyutsggkqogwbw&ved=0cayq_auoaq#imgrc=7nbn5yzdywzhem%3a;alrjxf_wclotbm;https%3a%2f%2fc1.staticflickr.com%2f5%2f4148%2f5043469389_ec863a77e1_b.jpg;https%3a%2f%2fwww.flickr.com%2fphotos%2fchristianlunde%2f5043469389%2f;1024;512. 
Bilde 3: “God Ide - Google-Søk.” God Ide. Accessed May 3, 2015. https://www.google.no /search?q=god+ide&
biw=1333&bih=658&tbm=isch&imgil=4xowycbgd99f7m
%3a%3bjs0xuavpntsnrm%3bhttp%253a%252f%252fulleroy-
il.idrettenonline.no%252fblog%252fpost%252f18265%252fide-dugnad-pa-myra-mandag-22.-september-
kl.-18.30&source=iu&pf=m&fir=4xowycbgd99f7m%3a%2cjs0xuavpntsnrm%2c_&usg=__egf0vhbcjz0y8d4nno7-
xlry0lw=&ved=0cdgqyjc&ei=d-vfvcw7oshosghl8igwbg#imgrc=4xowycbgd99f7m%3a;js0xuavpntsnrm;http%3a
%2f%2ftoolbox.n3sport.no%2ftoolboxx%2fdownloads%2f54437%2ffiles%2fide-bilde2.jpg;http%3a%2f%2fulleroy-
il.idrettenonline.no%2fblog%2fpost%2f18265%2fide-dugnad-pa-myra-mandag-22.-september-kl.-18.30;512;628.

 
















·