Disruptive inovasjoner og skolens fremtid.

Hva er disruptiv innovasjon?

Bilde 1

Denne høsten har jeg og samboeren partert en elg helt selv! Det var riktignok en kalv, men fra å ligge på kjøkkenbenken i seks store deler ligger elgen nå i fryseren i små vakumerte poser med tags som lårtunge, rundsteik og bankekjøtt. I gamle dager var dette noe man lærte fra noen som kunne det, gjerne foreldre eller besteforeldre. Vi hadde ingen av delene for hånden, men vi hadde google og youtube!

 

Bilde 2

Kunnskap har blitt lett tilgjengelig takket være teknologi. I dag har vi lært og tilpasset oss ny teknologi som gjør at det ikke finnes grenser for hva vi kan lære. Denne teknologien blir raskere og raskere endret og tilpasset våre behov. Mange av teknologiene vi i dag bruker med største selvfølgelighet blir gjerne omtalt som disruptive innovasjoner i teknologien. Begrepet disruptive innovasjoner stammer fra proffesor i økonomi og ledelse; Clayton Christensen. Hva er så en disruptiv innovasjon eller  teknologi?  En disruptiv innovasjon blir brukt om teknologier som lager nye markeder og verdikjeder og som over tid erstatter eksisterende teknologier. Et klassisk eksempel er historien om Kodak som gikk konkurs da digitalfoto kom på banen. Et annet eksempel er hvordan Apple med sin iPhone endret oppfatningen av hva man kan forvente av en mobiltelefon. Relatert til dette er vi også midt oppe i et skifte der nettbrett og mobile enheter utfordrer den tradisjonelle PC’en. Her forklarer Clayton Christensen selv begrepet disruptiv innovasjon.

Vil disruptive innovasjoner påvirke skolen? 

Bilde 3

Det er ikke tvil om at disruptive teknologier har påvirket vår hverdag. Vi kommuniserer og lærer som aldri før. Seksåringen er på skype med oldemor på nitti, lærer engelske ord på Ipaden, mor er på facebook hvor hun har personlige læringsnettverk og jammen skriver hun ikke blogg også! Far registrerer treningsresultater via mobilen, deltar på seminar med folk fra andre siden av kloden selv om han sitter hjemme i stua, og ved hjelp av youtube parteres en elg. 

Bilde 4

I boken "Disrupting class" peker Clayton Christensen på hvordan disruptive innovasjoner vil komme til å revulosjonere utdanningen. Skolen har forandret seg og blitt bedre på en rekke områder, blant annet prosjektarbeid og realsjonelle ferdigheter. Likevel klarer ikke skolen å henge med. Vi har barn som kjeder seg på skolen, barn med store adferdsproblemer, samfunnet sliter med stadig økende klasseskiller og ungdom som dropper ut av skolen. Christensens hevder at noe av årsaken til dette er at skolen ikke har tatt innover seg at vi er forskjellige og lærer på mange ulike måter. Sir Ken Robinson underbygger dette i sine taler "How to change education" og "How to escape educations death valley". I den siste filmen sammenligner Robinson skolen med  et øde området i USA hvor det aldri regner og derfor blomstrer det heller ikke på dette stedet. Han hevder at slik skolen er i dag hindrer den læring i stedet for å at den gir de rette vekstvilkår for læring. I sitt "brev" til de som utdanner beskriver denne unge og engasjerte gutten hvordan han mener skolen ikke har tilpasset seg det informasjonssamfunnet vi lever i.

 

Mediapedagog Anne Mette Bjørgen hevder at skolen ikke utnytter barnas digitale kunnskap.Skolen kvier seg for å ta i bruk den kompetansen barn allerede har når det gjelder digitale ferdigheter, i stedet har skolen mer fokus på tekniske ferdigheter. Hvorfor tør vi ikke benytte oss av spill som mindcraft i skolen, la elevene ta i bruk filmsnutter fra youtube i sine presentasjoner eller lage egne filmer for den saks skyld? Motivasjon og mestring er to viktige faktorer når det gjelder læring. Sughata Mitras prosjekt "hole in the wall" viser nettopp dette. Prosjektet gikk ut på at barn var i stand til å lære seg mye helt på egen hånd kun ved hjelp av datamaskiner og hverandre. De ivrigste lærte seg til og med engelsk. Kanskje vi ikke skal være så redde for å ta i bruk teknologi for å øke barnas motivasjon, det kan hende det gir læring!

Av og til kan det virke som om det ikke skjer noe som helst når det gjelder norsk

Bilde 5

skole og bruk av IKT, men det skjer noe, og det kan virke som om det mer og mer vilje til å tørre å prøve andre måter å tilnærme seg læring på. Flere skoler har tatt i bruk nettbrett i undervisningen. Årsaken til dette er ofte et ønske om økt motivasjon blant elevene og muligheter for tilpasset undervisning. Undersøkelser fra England viser blant annet at dette øker elevenes motivasjon og gjør at barn med konsentrasjonsvansker blir mer fokusert. Et interessant aspekt ved undersøkelsen er at de skolene som tar i bruk nettbrett kjennetegnes ved en innovativ ledelse. En skole som har satset og gitt nettbrett som læringsverktøy til alle sine elever, er Jong skole. Skolen forteller at førsteklassingene lærer å lese med nettbrett, og at nettbrettene har bidratt til økt motivasjon og læringslyst. Det mest "hotte" og banebrytende når det gjelder høyere utdanning om dagen er MOOCs. MOOC ble startet med et ønske om å gjøre utdanning tilgjengelig for alle uavhengig av livssituasjon, økonomi eller bosted. Det antas at dette er den disruptive teknologien som vil ha størst dramatisk effekt på høyere utdanning. Man trenger ikke lenger å gå på et universitet for å skaffe seg kunnskap.

Kilder:

Litteratur: 

Christensen, Clayton M., Michael B. Horn, and Curtis W. Johnson. Disrupting Class: How Disruptive Innovation 

Will Change the Way the World Learns. New York: McGraw-Hill, 2008. Print.

Nettsteder:

“- Skolen Utnytter Ikke Barnas Digitale Kunnskap.” forskning.no. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. 

<http://forskning.no /barn-og-ungdom-skole-og-utdanning-informasjonsteknologi/2014/11/skolen-utnytter-

ikke-barnas-digitale>

“4. Klassinger Spiller Minecraft På Skolen.” 4. klassinger spiller Minecraft på skolen. N.p., n.d. Web. 3 May 

2015. <http://iktsenteret.no/aktuelt/4-klassinger-spiller-minecraft-pa-skolen#.vhtpx2cxhme>

“Clayton M. Christensen.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://no.wikipedia.org 

/wiki/clayton_m._christensen>

“Disruptiv Teknologi.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://no.wikipedia.org/wiki/disruptiv_teknologi>

“Ken Robinson (Educationalist).” Wikipedia. Wikimedia Foundation, n.d. Web. 3 May 2015. 

<http://en.wikipedia.org/wiki/ken_robinson_(educationalist)>

“Kodak Var Verdens Mektigste Fotoselskap Med 145.000 På Lønningslisten. Så Raknet Alt.” Aftenposten. 

N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.aftenposten.no/okonomi/kodak-var-verdens-mektigste-fotoselskap-

med-145000-pa-lonningslisten-sa-raknet-alt-7748387.html>

“MOOC.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://no.wikipedia.org/wiki/mooc>

“Stage 1 Research.” Tablets For Schools. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.tabletsforschools.org.uk

/key-findings-stage-1/>

“Sugata Mitra.” Wikipedia. Wikimedia Foundation, n.d. Web. 3 May 2015. <http://en.wikipedia.org/wiki/sugata_mitra>

Filmer:

“Disruptive Innovation Explained.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.youtube.com/watch?v=qdrmazchfuu>

“Filmer Om IKT i Læring Og Undervisning.” Senter for IKT i utdanningen. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. 

<http://iktsenteret.no/ressurser/laerer-lese-med-nettbrett#.vhs9gmcxhmg>

“How To Change Education - Ken Robinson.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015. 

<https://www.youtube.com/watch?v=beszonyqzxq>

“Ken Robinson: How To Escape Education's Death Valley.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015. 

<https://www.youtube.com/watch?v=wx78ikhinsc>

“Kids Can Teach Themselves.” Sugata Mitra: N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.ted.com/talks

/sugata_mitra_shows_how_kids_teach_themselves>

“An Open Letter To Educators.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.youtube.com

/watch?v=-p2pggetoa4>

Bilder:

Bilde 1: “Elgskilt - Google-Søk.” elgskilt. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.google.no earch?q=elgskilt&

biw=1333&bih=658&source=lnms&tbm=isch&sa=x&ei=yplfvdpvj8yrswgl44h4bq&

ved=0cayq_auoaq#imgrc=aibkesvej0lh_m%3a;2d9cdyohxcnlim;http%3a%2f%2fwww.galskap.net%2fwp-

content%2fuploads%2f2010%2f02%2felgskilt.png;http%3a%2f%2fwww.galskap.net 

%2f%3ftag%3delgskilt;298;260>

Bilde 2: “Kodak - Google-Søk.” kodak. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.google.no/search?q=kodak&

biw=1333& bih=658&source=lnms&tbm=isch&sa=x&ei=h_pfvd-gdio6ygpe1ihabg&

ved=0cayq_auoaq#imgrc=nmcuamfm1n6kmm%3a;-ihq_dhoshl7bm;http%3a%2f%2fwww.briansolis.com%2fwp-

content%2fuploads%2f2013%2f11%2fkodak_bankrupt.jpg;http%3a%2f

%2fwww.briansolis.com%2f2013%2f11%2fthe-new-kodak-moment-why-storytelling-is-harder-

than-ever%2f;571;500>

Bilde 3: “Sosiale Medier - Google-Søk.” sosiale medier. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.google.no

/search?q=sosiale+medier&biw=1333&bih=658&source=lnms&tbm=isch&sa=x&ei=3ppfvcalosslsagbxyfy&sqi=2&

ved=0cayq_auoaq#imgrc=_bs4xbxe7ss9qm%3a;ekxo2w16oiikjm;http%3a

%2f%2fwww.kollektivkunnskap.no%2fwp-content%2fuploads%2f2013%2f11%2fvintage-social-media.png;http

%3a%2f%2fwww.kollektivkunnskap.no%2fsosiale-medier-framtidsvisjon%2f;546;434>

Bilde 4: Kjedelig historietime: https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg3HCKk2Fto8J6RUORfGbz6GvqWyPjFBFbKC3RKXCaDzl34Rr2Bpb_2077m6YQqIdTI6FMnz1luHryvFE_eSQbYt5CUKBjQ_-Jec8aBaBW9uoTFtkSxrhKzYi93mf-4R_WeDLeBa4_gyxLk/s1600/kjedelig+historiel%C3%A6rer.jpg

Bilde 5: Tent lys: http://nidelvenskole.no/wp-content/uploads/2014/02/Nettbrett-i-skolen-900x450.jpg lesedato 25.11)